Innlegg

Bærbare Dell Precision-datamaskiner

To av landets største IT-kontrakter til Dell

Helseforetakenes innkjøpsservice (HINAS) har nylig gjort sin årlige evaluering av klientleverandører, og har etter bare ett år med annen leverandør valgt å gå tilbake til Dell. HINAS koordinerer innkjøpsavtalene for alle norske helseforetak, og rammeavtalen er kanskje landets største for datamaskiner og nettbrett, med en ramme på inntil 100 millioner kroner i året.

Dette er en avtale som betyr mye for Dell. Den omfatter innkjøp av rundt 20.000 datamaskiner per år, og HINAS-logokvaliteten veier tungt i valget av leverandør. Derfor er det en sterk tillitserklæring til oss når vi ser at kunden velger oss igjen etter et kort opphold. Helseforetakene får nyeste teknologi i hendene, og vi vil også støtte dem med effektiv implementering av den når det trengs.

OFA forlenger samarbeidet med Dells partner Serit

I tillegg har vår partner Serit igjen blitt valgt til å fortsette samarbeidet med Offentlig Fellesinnkjøp på Agder (OFA); Serit-logoorganet som håndterer innkjøpstjenester og rammeavtaler for 24 kommuner og 12 andre offentlige enheter på Agder. Denne rammeavtalen omfatter cirka 4000 enheter med arbeidsstasjoner, skjermer og annet klientutstyr, med en verdi på inntil 30 millioner kroner per år, og Dell er preferert leverandør det første året.

Serit og Dell har allerede samarbeidet om denne avtalen i åtte år, og avtalen er nå fornyet for de neste to årene, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år. Denne avtalen ble vunnet basert på kvalitet, funksjonalitet, ytelse og pris.

Med gode produktserier som Latitude, Precision, Optiplex og Wyse-klienter ser vi frem til å hjelpe brukerne omfattet av HINAS- og OFA-avtalen få den funksjonaliteten de trenger.

Vil du vite hvordan vi kan gi din virksomhet kvaliteten dere trenger til en pris dere kan leve med? Send meg en e-post, så kan vi ta en prat.

Stortinget

Dell fortsetter å innfri for offentlig sektor

Mot slutten av 2015 inngikk Dell fire nye rammeavtaler med en samlet årlig verdi på opp til 15 millioner kroner, eller 58 millioner kroner gjennom avtalenes løpetid.

Gjennom disse vil vi over de neste årene levere servere til Stortinget, mens Oppegård kommune både vil få lagringsservere og klienter fra Dell. Hedmark IKT har inngått en avtale om klienter til sine cirka 6000 brukere, og Norges Handelshøyskole kjøper inn både skjermer, klienter og serverløsninger. Avtalene omfatter:

  • Hedmark IKT: Rammeavtale for klienter over 4 år.
  • Oppegård kommune: Rammeavtale for leasing av klient, server og lagring over 4 år.
  • Norges Handelshøyskole: Rammeavtale for servere, Ultrabooks og skjermer over 3 år.
  • Stortinget: Rammeavtale for servere over 4 år.

Felles for disse aktørene er at de allerede har samlet erfaringer med it-løsninger fra Dell over flere år, enten direkte eller gjennom partnere, og at de derfor vet hva de kan vente seg. Når tidligere og eksisterende kunder setter så stor pris på det vi tilbyr at de kommer tilbake for mer er det en tillitserklæring som gjør oss stolte og glade.

Leverer kvalitet fra server til klient

De nye rammeavtalene bekrefter at uansett hvilket behov virksomheter innen offentlig sektor står overfor kan Dell levere. Fra servere i PowerEdge-familien til profesjonelle klienter møter våre produkter alle behov i tiden, og sammen med våre dyktige partnere gir vi kundene en trygghet om at de kan støtte seg på seriøse aktører som forstår deres behov.

Det er denne forståelsen som gjør at Norges Handelshøyskole, som trolig den eneste skolen i Norge, nå har besluttet å gå for XPS 13 Ultrabook-maskiner til hele sin administrasjon. Verdens minste 13-tommers bærbare har fått støtte for tilkobling av eksterne 4K-skjermer og lynrask overføring gjennom Thunderbolt 3-kontakten, og gir dermed både kraften, fleksibilitet og mobiliteten som kreves for et effektivt arbeidsmiljø.

Oppegård kommune er samtidig så fornøyd med vårt samarbeid til nå, både på datarom og innen klienter, at de har valgt både skole- og administrasjons-PC-er, tynnklienter, servere og lagringsservere fra Dell.

Hvis du er nysgjerrig på hva vi kan hjelpe din virksomhet med kan du ta en titt på produktnyhetene vi jevnlig legger ut her på bloggen for å få et overblikk, og meld deg gjerne også på nyhetsbrevet via boksen ute til høyre, hvor vi nå og da sender oppdateringer om de viktigste sakene på Dell Direkte.

Hvis du vet at din virksomhet har et mer konkret behov du trenger å få dekket må du gjerne sende meg en e-post på Espen_Schanke@Dell.com, så kan vi ta en prat om hvordan vi kan hjelpe deg.

Markedsdirektør Richard Hægermark i Serit

Partnerpraten med Serit

Vi har kommet til den femte i rekken av leverandører som er helt avgjørende for at Dell skal lykkes. Serit har 11 forhandlere og 23 kontorer rundt i hele landet, fra Tromsø til Kristiansand. Kjeden har en ambisiøs målsetning i det norske markedet. Jeg har tatt en prat med markedsdirektør Richard Hægermark om Dell, tjenester, trender og egne preferanser.

– Vi skal bli best på SMB-markedet med tette relasjoner, god kundekjennskap og skreddersydd kompetanse. Som totalleverandør av IT og mobilitet skal kundene få det beste fra to verdener – lokalt engasjement og lokal tilstedeværelse, støttet av en nasjonal plattform. Dell spiller en hovedrolle i vår forretningsmodell, sier Hægermark før spørsmålsballen ruller i gang.

Kan du beskrive Serit med tre ord?

Lokal, nasjonal, kompetanse.

Hva leverer dere til kundene?

Basert på vår målsetning skal vi gi kundene rom for fleksibilitet og vekst, og være en IT-leverandør de opplever som «sin». Våre viktigste kunder er små og mellomstore bedrifter over hele landet samt desentralisert offentlig sektor (kommuner, skoler, helse etc.). Vår sterke nasjonale kjedestruktur har vært avgjørende for å etablere gode samarbeidsavtaler med ledende leverandører. Vi opplever at bevisstheten rundt den rollen moderne teknologi har for vekst og effektivitet øker på alle nivåer. Dette setter samtidig høye krav til våre rådgivere og IT-konsulenter.

Hvorfor er dere Dell-partner?

Dell er partneren med en av de bredeste produktporteføljene, og med en gjennomtenkt strategi rundt produkter, fra serverrom til klient. I tillegg har de programvare og tjenester som bygger oppunder vår leveransemodell med driftstjenester og produktleveranse. Dette gjør Dell til en av våre viktigste partnere. Vi er meget godt fornøyd med produktene, tjenesteutbudet og ikke minst hjelpen vi får fra vårt Dell-team.

Hvordan bruker dere Dell sine løsninger for å hjelpe deres kunder?

Dell har i sin portefølje en stor mengde produkter som adresserer mange av våre kunders vanligste utfordringer. Vår rolle er å veilede kunden slik at de kan dra nytte av den erfaringen Dell har gjort i tilsvarende problemstillinger. De er flinke til å komme med produkter og tjenester som gjør hverdagen litt enklere for våre kunder. Vi har kompetansen om kunden, de har kompetansen om egnede produkter og tjenester. Sammen blir det en god match som gagner våre kunder både økonomisk og funksjonelt.

Kan du nevne én ny, viktig trend som er aktuell for deres kunder i dag?

Hvis jeg kun skal nevne én så er det sikkerhet. Ikke alle kunder er opptatt av det, men alle burde være det. At kundene ikke er opptatt av sikkerhet skyldes trolig manglende kunnskap. Her har vi forhandlere et ansvar med å bringe både kunnskap og teknologi til kundene.

Kan du beskrive din beste Dell-opplevelse?

Personlig har jeg mange etter mer enn 16 år i Dell Norge, men når jeg nå sitter på den andre siden av bordet må jeg si at til tross for at Dell kun har vært en strategisk partner i to år har de blitt en betydelig leverandør for oss, ikke bare på klienter men også servere. Sammen med Dell er vi nå for eksempel en dominerende aktør på Sørlandet innenfor offentlig sektor.

Laptop eller nettbrett? 

Da svarer jeg; Ja takk, begge deler. Det vil si en hybrid-PC à la Dell Venue Pro 11. Hvorfor skal man ha to enheter når det nå finnes hybrid-PCer som virkelig er en «notebook replacement».

Hvilken teknologipersonlighet ville du helst møtt, og hva ville du spurt vedkommende om hvis du kun hadde ett spørsmål? 

Jeg har møtt Michael Dell et par ganger så valget faller på Bill Gates. Spørsmålet mitt hadde vært – Laptop eller nettbrett?

Serveren toralf fra 1997

En PowerEdge i lang og tro tjeneste

Tilbake i 1997, i god tid før Internett for alvor ble allemannseie, hadde IT-avdelingen ved Universitetet i Bergen allerede hatt en sentral e-posttjeneste for de ansatte gående i snaut ti år. Samtidig var det en økende pågang fra studenter som også ville ha tilgang, men stor variasjon mellom fakultetene gjorde at å bare gi dem dette ikke var bare enkelt.

Det ble daværende IT-direktør ved universitetet, Tom Therkildsen, som ryddet opp. Han sørget for å få bevilget penger til en dedisert server for alle studentene, som skulle tilby e-post og andre etterspurte tjenester på et Internett var langt mindre tilgjengelig enn i dag. Tilbudet til de ansatte, som ellers ville delt ressurser med studentene, skulle dermed bli avlastet.

PowerEdge med store krefter – for sin tidDen gamle serveren ved UiB.

Valget falt på en tårnserver – en Dell PowerEdge 6100/200. Etter 1997-standard hadde den imponerende krefter om bord.

Hele fire Pentium Pro-prosessorer klokket til 200 MHz hver og en hel gigabyte internminne skulle holde fint til å dekke studentmassens behov. Serverboksen hadde også et eget skap med plass for harddisker og diskkontrollere med innebygd RAID-speiling; og her var det montert disker med en samlet kapasitet på rundt 50 GB.

I februar 1998 ble PowerEdge-serveren satt i produksjon som rasmus.uib.no, oppkalt etter Ludvig Holbergs satire Erasmus Montanus. Med operativsystemet Solaris 5.5 ombord – som for øvrig gjorde den til universitetets første Solaris-server på en x86-plattform fremfor SPARC – fungerte den også strålende, ifølge Hans Morten Kind ved UiB.

– Foruten e-post og egen hjemmekatalog med backup var IRC og Usenet/News det som ble mye brukt. Vi kunne ha flere hundre samtidige brukere pålogget ved hjelp av Telnet, og de brukte programmer som pine, mutt, tin og slrn.  SSH var selvsagt tilbudt fra dag én, men det var gjerne via Kermit og NCSA/Telnet på Windows at folk hadde tilgang fra PC-stuer og oppringte modem, forteller han.

Fikk et nytt liv

Servere lever imidlertid ikke evig, og ved IT-avdelingen hos UiB holder servere i normalt i 3-5 år. Den solide PowerEdge-boksen bak rasmus.uib.no ble byttet ut i desember 2000, men maskinen var slett ikke klar for skraphaugen av den grunn. Med så mye lagringskapasitet som den tross alt var utstyrt med, og en stor etterspørsel etter både Usenet/News og lengre levetid på lagrede artikler, hadde den fortsatt livets rett.

– 50 GB var mye den gang, så vi reinstallerte maskinen med FreeBSD og satte den i drift med toralf.uib.no som funksjon – og den rollen har serveren fortsatt. Selv om den er noen år gammel ble den lenge oppgradert i takt med den øvrige maskinparken, og i noen år var nok dette den maskinen som genererte mest stabil stor trafikk i UiBs nettverk. Antagelig rullet det opp mot 10 GB i døgnet over nettet fra toralf, forteller Kind.

Ekstremt stabil i 17 år

Maskinen, som har vært gjennom mye og fått nye livsmuligheter flere ganger, har blitt en liten kuriositet i avdelingen, hvor de nå stort sett steller med dagens toppmoderne maskinvare.

– Da serveren ble anskaffet hadde vi maskinhall i Høyteknologisenteret, men den ble flyttet til Stein Rokkans hus i 2002. Den har overlevd strømstanser og gjentatte interne forflytninger, men den har ellers vært ekstremt stabil, uten uforutsette stopp. Det kan muligens ha blitt byttet ut noen disker som «blinket gult», men det må i så fall ha vært lenge siden, og annet enn det tror jeg aldri maskinen har blitt oppgradert maskinvaremessig, forteller Kind.

Servere lever som sagt ikke evig, men enn så lenge har ikke UiB planer om å begrave den. Inntil videre fortsetter dermed toralf å servere det den skal, som et slags bunnsolid monument over Internetts barndom på 90-tallet i Norge.

Har din avdeling noen like gamle, bunnsolide servere som fortsatt er i drift? Legg igjen en kommentar, eller del innlegget med andre – så kanskje vi finner ut om dette er landets eldste operative server!

Velger servere fra Dell

Etter en omfattende anbudskonkurranse har UNINETT har valgt tre serverleverandører de kommende årene. Rammeavtalen har en varighet på to år med opsjon for ytterligere to og betyr at Dell, Evry og Dustin (tidligere Norsk Data Senter, NDS) har rett til å levere forslag og tilbud når universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner tilknyttet UNINETT skal kjøpe servere. Rammeavtalen har en verdi på 15-20 millioner kroner hvert år.

Fortsetter et godt samarbeid

Avtalen forlenger og forsterker Dells mangeårige samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Gjennom denne og andre rammeavtaler er Dell blant de foretrukne IT-leverandørene på server, klienter og lagring for UNINETT, og har en rekke spennende samarbeider i utdanningssektoren. Blant annet jobber Dell med UNINETT om UH-sky, et samarbeid hvor de største universitetene (UiO, UiB, UiT og NTNU) utvikler en modell der it-infrastruktur leveres som en tjeneste. Dell bidrar med byggesteinene som danner et programvaredefinert datasenter som er unikt i Norge.

Tjenester til utdanningssektoren

UNINETT-konsernet driver nett og nettjenester, samt at de også håndterer andre nasjonale IKT-oppgaver. UNINETT AS utvikler og driver også det norske forskningsnettet som forbinder mer enn 200 norske utdannings- og forskningsinstitusjoner, og over 300 000 brukere, og knytter dem opp mot det internasjonale forskningsnett.

Vil du vite mer om hva vi kan levere til utdanningssektoren? Kontakt meg på Espen_Schanke@Dell.com

Nettbrett i ungdomsskolen

SONY DSCI starten av september rullet 9. klasse ved Øyer ungdomsskole i gang et pilotprosjekt i regi av Ikomm, Microsoft, Intel og Dell. En skreddersydd nettbrett-løsning ble tatt i bruk i undervisningen etter tre dager med opplæring, først av lærere, så elever.

Løsningen leveres av Ikomm og består av blant annet våre Venue 11 Pro-nettbrett, docking, robust tastatur og administrasjonsprogramvaren ClassPolicy og Windows 8, Office 2013 og OneNote fra Microsoft. Nettbrettene kjører med Intels Atom Bay Trail-prosessor som sørger for økt ytelse og lengre batteritid. Pakken er skreddersydd bruk i skolen.

Jeg har tatt en prat med de ansvarlige ved skolen, og tilbakemeldingene er utelukkende positive. Rektor Stein Erik Uhlen og lærer og praktisk sjef for løsningen, Marius Sunde Buer, kunne dele følgende med oss:

– Ikomm kontaktet oss med forespørsel om å være med på dette pilotprosjektet. Vi er så heldige å ha vært i forkant med bruk av it og synes derfor dette var kjempespennende. Vi vurderte løsningen som fremtidsrettet og ønsket derfor å være med, forteller Uhlen.

Innledningsvis var opplæring i verktøy og praktisk bruk helt avgjørende.

– De åtte involverte lærerne måtte bli kjent med opplegget, og vi måtte ha med alle på lasset. Vi var gjennom et veldig bra todagerskurs med Microsoft hvor vi begynte med det helt grunnleggende i Windows 8 og Office-pakken, og videre til verktøy som blant annet OneNote. Dag tre var forbeholdt elevene. Alt i alt tre vellykkede dager, sier Buer.

Nettbrett kontra pc

Øyer Ungdomsskole har satt flere mål underveis i prosjektet. Den tekniske biten er i fokus for å se om nettbrett er verdt å satse på kontra pc. De vil se på hva som er enklest, mest praktisk og gir flest muligheter. I og med at elev-pc-ene er bundet til skolen vil det være interessant å se om mobiliteten i nettbrett kan gjøre det til den nye læreboken. Kostnader er naturligvis også et viktig aspekt, og da spesielt i forhold til om det kan utfylle pc-en eller om det blir i tillegg.

– Etter oppstarten har nye mål dukket opp. Blant annet skal vi bruke OneNote aktivt for å dele planer, lekser, notater, referater og lignende. Vi opplever så langt at det er et praktisk og effektivt verktøy som fungerer godt, sier Buer.

Brettløsningen gir i tillegg mulighet for administrasjon av tilgang. På Øyer Ungdomsskole er ikke dette tatt særlig i bruk da de ønsker å gi elevene tilliten og muligheten som ligger i løsningen.

– Jeg spurte nylig klassen om hva de synes om nettbrett i undervisningen og elevene er udelt positive. Vi fokuserer på hvordan undervisningen er med nettbrett kontra pc. Tilbakemeldingene er blant annet at nettbrettene starter med en gang, de liker å kunne bruke touch, og det er veldig intuitivt og enkelt. Stemningen i klasserommet er bedre, sier Buer.

Pedagogisk teknologi

Øyer Ungdomsskole står selvfølgelig fritt når det gjelder hvilke fag de bruker nettbrettene i, men sier det er lavest terskel i praktiske fag.

– Dynamikken i undervisningen blir bedre ved at jeg enkelt kan dokumentere timene mine. Kameraet er et nyttig verktøy for å huske hva vi gikk gjennom og når, og det kan kjapt og enkelt deles med elevene gjennom OneNote. Verktøyet bruker jeg også til å dele mapper med kollegaer, tilbakemeldinger til elever, referater og lignende, sier Buer.

– Vi er tidlig i piloten og både vi og leverandører høster fortløpende erfaring. Løsningen er svært spennende og det blir interessant å se hvor utviklingen går. Økonomien er essensiell, men hvis vi klarer å få inn løsningen på lik linje som pc, med en automatisk implementering, kan vi oppnå en rasjonaliseringsgevinst, sier Uhlen.

Nettbrett i grunnskolen

Nettbrettets plass og rolle diskuteres, men det kommer stadig flere spennende og gode brett-løsninger. At undervisningen blir stadig mer digital og teknologisk er det liten tvil om. Enheter som nettbrett har langt over kapasitetsbehov til skolen, men begrensninger har ligget i programvare og verktøy.

Rett før sommerferien gikk 15 elever og tre lærere på Alversund skule gjennom intensiv opplæring på en ny brett-løsning for klasserommet. Dette er et pilotprosjekt i regi fylkeskommunen hvor prosjektbeskrivelsen går på bruk og effekt av nettbrett for læring og samhandling i klasserommet.

Vi har ikke bare levert nettbrett til Alversund skule, men et helt konsept sammen med flere aktører som består av våre Venue 11 Pro nettbrett og opplæring i en rekke aktuelle verktøy. Målet er å gi lærerne flere ressurser og større mulighet til å fange og engasjere elevene. Samtidig har de stålkontroll på elevenes nettbrett i undervisningen.

Fra traust og umotiverende til spennende og engasjerende 

Hver elev er utstyrt med sitt egne nettbrett og lærerne styrer tilgang på apper, tilgang og åpning av dokumenter, innhold på skjerm under tavleundervisning med mer. Lærer og IKT-ansvarlig ved Alversund skule, Yngve Vetås, har delt følgende med oss:

«Før ferien fikk vi akkurat tid til to dager opplæring på lærerne og en dag på elevene i alt fra Windows 8 og Office 2013, til Onenote, Skydrive og ikke minst Class-Policy. Kunnskapsnivået varierte en del og for at vi skal få mest mulig ut av løsningen var det viktig å få på plass den grunnleggende kunnskapen».

Elevene i 4. klasse ved Alversund skule har vært heldig når det kommer til digitale hjelpemidler, og er vant til å bruke teknologi i undervisningen, men de hadde ingen erfaring med bruk av nettbrett.

«Klassen var veldig klare for å komme i gang og jeg har aldri opplevd så god respons på elevene tidligere. Bruk av touch i undervisningen var nytt, men så intuitivt at de tok det med en gang. Jeg registrerte også hvordan løsningen fanger nysgjerrighet og oppmerksomhet. De som kan ha litt vansker med å sitte stille og følge med var rolige og konsentrerte, mens de som er mer beskjedne kan delta mer aktivt gjennom løsningen. Dette var svært gledelige observasjoner».

Dette er selvfølgelig gledelig for oss også. Løsningen har et stort potensiale både læremessig og kapasitetsmessig. Den kan kjøre med så mange som 2500 – 3000 brukere og med stadig utvikling av gode og skreddersydde apper blir nettbrett en viktig del av undervisningen fremover. Vetås kunne også dele sine planer og framtidsutsikter med oss:

«Vi gleder oss til å bruke løsningen fremover. I samsvar med årsplanen vurderer vi hvilke fag det er hensiktsmessig å bruke nettbrett i, i forhold til undervisningsmateriale og undervisningssituasjon. Når det gjelder apper mottar vi gode tips og råd på hva som finnes fra fylkeskommunen. Løsningen har helt klart innfridd mine forventninger og det skal bli spennende å følge undervisningen fremover. Dette er fremtiden.»

Skole-pc-er for 40 millioner til Troms

Avtalen omfatter cirka 2600 pc-er årlig. I første omgang er det Dells nye skole-pc Latitude 3300 som leveres. Dette er en robust pc som er spesielt laget for skolenes behov, og er enkel å integrere i skolenes infrastruktur.

Dell og Bedriftssystemer ble valgt som leverandør fordi denne avtalen ga skolene pc-er med topp kvalitet til en riktig pris.

– Disse pc-ene blir en oppgradering av eksisterende materiell, og de første maskinene skal være klare til skolestart i august.  Vi ser frem til å støtte Troms fylkeskommune og deres videregående elever og lærer med kvalitets-pc-er de kommende årene, sier Mette Westby i Dell.

Tre fylker og 23 kommuner velger Dell

Dette ved at BTV Innkjøp, innkjøpssamarbeidet for de tre fylkeskommunene, har inngått en to-års rammeavtale med Dell og to andre leverandører om leveranse av server- og lagringsløsninger. Avtalen har mulighet for utvidelse i ytterligere to år, og en totalverdi på cirka 20 millioner årlig.

I tillegg til teknologien skal Dell levere konsulenttjenester knyttet til løsningene. Ved å velge Dell kan kommunene forenkle it-systemene sine ytterligere, og gjøre mer for mindre. Dell har et godt utvalg av ulike typer servere, og muligheter for virtualisering er viktig i for denne type kunder. I den senere tid har vi vunnet en rekke kontrakter i offentlig sektor. Noe av nøkkelen til dette ligger i de kraftige 12.-generasjons-serverne som vi høster veldig bra tilbakemeldinger på. I tillegg får vi godt gehør på vårt budskap om at vi nå kan bistå våre kunder og partnere med ende-til-ende løsninger som støtter alle behov og lar IT-avdelingen bruke mer tid på å støtte forretningen.

Kommuner trenger løsninger som er kraftige, men enkle å drifte, uten at it-avdelingen må på lange og dyre kurs eller bruke unødig tid på administrasjon. Det ser vi at stadig flere får til med Dells løsninger for servere og lagring.

Vi ser frem til å levere enkle og brukervennlige løsninger som tilfører verdi til kommunene og innbyggerne i Buskerud, Vestfold og Telemark.

Suksess med partnere i offentlig sektor

Avtalene omfatter alle typer it-leveranser, fra PC-er til komplette dataromløsninger, og vi forventer at det blir mer før sommeren. Totalverdien er på over 240 millioner kroner. Mye av æren må gis til våre dyktige forhandlere.
Dell skiller seg ut fordi vi dekker hele bredden: Alt fra klasseromløsninger, systemer som gir bedre arbeidsverktøy, til ende-til-ende infrastrukturutstyr.  Vi vokser særlig på datarom, hvor lagringsløsninger økte med over 30 prosent i 2012. Vi ser også at stadig flere er interessert i de konvergerte infrastrukturløsningene våre.

Partnere som Serit, Bedriftssystemer, Move, Evry, NDS, iTet er viktige for veksten vi ser i offentlig sektor. Vi blir sterkere sammen, og kan levere kvalitet i bredden, over hele landet. Vi ser det slik at vi har fått muligheten til å hjelpe norske kommuner, fylkesmenn og andre offentlige etater med å få sikker, stabil og kostnadseffektiv it.

Her kan du se hva Computerworld skriver om nyheten.